KRIMLITTERATUR

Om noen få uker ser årets første krimdebutant dagens lys. Inger Johanne Øen debuterer på Gyldendal med første bok i en ny politiserie med handling fra Hønesfoss. Silja Frosts første sak er en coldcase som får ny aktualitet da liket omsider dukker opp 19 år etter at en kvinne forsvant fra Siljas gamle hjemsted. I dette intervjuet får du vite mer om etterforskeren Silja, om forfatteren, prosessen fram til bok, og om boka Det du eier evig

Først og fremst … Gratulerer så mye med debuten! Dette har vi forstått har vært en svært langvarig prosess for deg?

– Åh, tusen takk! Jo, det har tatt noen år kan vi si. Jeg begynte på mitt første manus om Silja Frost så langt tilbake som i 2007. Da hadde jeg hatt en kort filmsekvens som til stadighet dukket opp i hodet: En kvinne som kommer gående langs et vann, for så å forsvinne inn i skogen. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvem denne kvinnen var, og hva hun gjorde i hodet mitt. Og dermed kom skriveprosessen i gang. Dette første manuset jobbet jeg med helt frem til 2019, ved siden av lærerjobb og andre skriveprosjekter.

Du sier første manus. Betyr det at du har hatt flere versjoner inne til vurdering underveis?

– Ja. Dette er en annen historie enn den jeg opprinnelig skrev om Silja. I løpet av perioden fram mot 2019 var jeg så heldig å komme inn på et par forfatterskoler. Etter veiledning fra en av skrivelærerne jeg hadde, forkastet jeg det opprinnelige manuset ,og begynte på det som altså skulle bli debutboka mi «Det du eier evig.» Plottet var helt nytt, men Silja Frost var fortsatt navet som historien dreiet rundt. Etter to års arbeid sendte jeg manuset inn til flere forlag, og var hoppende glad da jeg fikk napp hos Gyldendal. Ved hjelp av god veiledning fra forlaget og noen heftige bearbeidinger gjennom nye drøye to år, skal historien nå ut av redet. Det er både veldig spennende og en anelse skummelt!

Kan du fortelle litt om handlingen i boka?

– Det dreier seg om Silja da … Hun har flyttet tilbake til hjembygda, Åsa, fordi besteforeldrene trenger henne. Etter flere år som etterforsker i Oslopolitiet, jobber hun nå ved den lokale politistasjonen på Hønefoss. Forholdet til hjemstedet er preget av ambivalens, noe som er nært knyttet til et traume som fortsatt kaster skygge over bygda: Nitten år tidligere forsvant Siljas bestevenninne, Ann, på vei hjem fra en felles venninne og har aldri blitt funnet. Når så levningene av en ung jente blir oppdaget i en låve som skal rives i Åsa, blir det raskt klart et det er Ann. For Silja og sambygdingene er funnet et sjokk. I alle år har de trodd at Ann ble tatt av noen utenfra – men nå peker alt mot at gjerningspersonen er én av dem. Etterforskningen rører opp i gammelt grums, og med spørsmålet om habilitet hengende over seg blir dette en svært personlig sak for Silja. Og, etter hvert, svært farlig.

Det høres ut som et intenst drama, nesten et slags kammerspill. Har du hatt en underliggende tanke med å skape så tette bånd mellom hovedperson, nærmiljø, og den gamle uløste forsvinningen?

– Ja, du har rett i at dette blir nært og personlig for Silja. Tematikken i boka dreier seg om hvordan en savnetsak som står uløst gjennom mange år påvirker et helt lokalsamfunn, og hvor stigmatiserende det er for de som må leve med en mistanke hengende over seg. Den sier også noe om hvilke utfordringer politiet står overfor, når de skal etterforske en sak som ligger så langt tilbake i tid. Tanken bak boka har blant annet vært å si noe om hva som kan skje når nært vennskap og andre typer relasjoner settes under press. Den er også en kjærlighetserklæring til hjemstedet mitt, og bygdelivet på godt og vondt.