Hva er vel en lørdag uten en stor pose smågodt? Vi i Krimlitteratur ønsker å presentere små nyheter fra SoMe og andre medier i en liten spalte vi kaller «Lørdagsgodt fra krimverdenen». Stort og smått, artige historier og annet knask for dere som liker å få med dere hva som skjer. La oss åpne posen, og benke oss ned i godstolen.
JOHANNA MO ER IKKE HELT SEG SELV …
Maskinene tar i større og større grad over styringen av ulike prosesserer i vårt samfunn. Det er ikke så rart, for en datamaskin kan gjøre jobben til tusenvis av kundebehandlere dersom algoritmene fungerer, og den tar seg ikke betalt for å gjøre det. Men, det skaper flere og flere pussige, vanskelige og irriterende situasjoner. Sist ut er altså krimforfatteren Johanna Mo, som nå er utstengt fra Instagram fordi hun forsøker å utgi seg for å være forfatteren Johanna Mo.
Som folk flest ville gjort, sendte hun inn en klage, og la ved dokumentasjon på at hun var seg selv, men for META var ikke dette nok, og klagen ble ikke tatt til følge 😦
I ukens podkast fikk vi høre noe av det samme, da Jon Christian Møller la ut baksideteksten til sin nye roman som handler om overgrep mot barn. Han ble utestengt fra Facebook for livstid for å bryte deres regler for distribusjon av barnepornografisk og upassende materiale. Maskinen plukket bare opp de enkelte ordene, og tok sin avgjørelse. Forfatteren ble ikke trodd av maskinen da han klagde vedtaket inn han heller.
DET ER FORSKJELL PÅ Å VÆRE KRIMFORFATTER OG KRIMINELL FORFATTER…
Det burde være unødvendig å presisere det som står i overskriften, men Anders er ny i dette gamet, og trenger vel fremdeles litt opplæring i faget. Å synge Røvarvisa derimot, er selvsagt ikke kriminelt, det er bare veldig, veldig koselig … ❤
VI PRESENTERER SPREKE KRIMFORFATTERE #4
For å motbevise myten om at krimforfattere sitter hjemme i godstolen på høstkveldene med en sigg i den ene hånda og et rødvinsglass i den andre (det er det lyrikerne som gjør, JA! seriøst … det er det!) så har redaksjonen bestemt seg for å presentere en føljetong med spreke krimforfattere som gjør litt crazy ting.
I forrige uke var det Jørn Lier Horst som (til sin store overraskelse) ble utnevnt som ukens sprekeste krimforfatter etter å ha besteget Gaustatoppen og publisert en kledelig selfie av happeningen.
Denne uka vil vi hedre Sven G. Simonsen siden han hadde bursdag på tirsdag, og utnevner ham til ukas sprekeste. Dette bildet er riktignok tatt i vår, men det koster jevnlig styrketrening å klare å hevde seg i NM i styrkeløft, så vi gambler på at han har løftet noen kilo i uka som gikk også. STERKT!
Redaksjonen ble imidlertid kritisert av krimforfatter Agnes Lovise Matre i en facebookpost for at vi ikke framhever krimforfattere som trener jevnt og trutt på treningssenter.
Redaktøren har nå gått gjennom Matres feed fra hele det siste året uten å finne et eneste treningsbilde av forfatteren, så vi tenker vårt, og legger den ballen død 😉
GRETHE BØE SLÅR UNSGÅRD I SOKKENE
Det har vært flere av våre kjente krimforfattere som har reagert på John Unsgårds macho-frieri her i denne spalten for noen uker siden, da han lot seg avbilde med en ulv bare for å vise hvor fryktløs han var.
Vi har svart alle kritikerne med en utfordring om å vise oss at de er tøffere i trynet enn den blide sørlendingen, og har mottatt opptil flere (spede) forsøk. Hanne Kristin Rohde sendte et bilde av seg selv i en seng med pusekatter, mens Tom Egeland forsøkte å få sin kongepuddel «Fenris» til å se ut som hunden fra Baskerville, men vi avslørte raskt sistnevnte for fotoshopping.
Grethe Bøe derimot, får Unsgårds lek med en ulvevalp til å framstå som ganske puslete … Vi har en vinner!
HORST OG ENGER I SUNDAY TIMES KÅRING
Jørn Lier Horst og Thomas Engers fjerde bok med Blix og Ramm, den som på norsk har tittelen Arr, er av engelske Sunday Times blitt kåret som en av årets aller beste krimromaner. På engelsk har boka fått tittelen Stigma, og handlingen drives paralellt mellom den rutinerte politietterforskeren Blix, som soner en dom i fengsel for å ha drept sin datters morder, mens den ungen kvinnelige journalisten Emma Ramm oppsøker et sted i Innlandet der en rømt tysk drapsmann fra en gammel sak kan tenkes å dukke opp.
Boka er oversatt til engelsk av Megan E. Turney, og de tre andre bøkene som blir framhevet i denne kåringen er Elly Griffiths The Great Deciever, Yrsa Sigurdardottirs The Prey, og Val McDermids Past lying. Vi gratulerer de to forfatterne med å bli plukket ut på en slik liste.
VI HAR TIPSET POLITIET!
Åsted Norge etterlyste mandag en eldre mann i gul og blå vindjakke som hadde raidet hver eneste bokhandel i store deler av Nord-Norge og det sentrale Østlandet. – Denne mannen har snart robbet med seg hele den norske bokhøsten, og han viser ingen nåde, sa Jørn Lier Horst i programmet, og viste til at det burde være mulig å gjenkjenne ham ettersom han både figurerer i samme jakke på alle overvåkningsbilder i tillegg til at han poserer. Enkelte vitner, som mener å ha sett tyven, hevder også at mannen snakker bergensdialekt.
Vi krimforfattere er ikke blant de kjappeste på å treffe med våre mistanker (noe Tom Egeland har bevist til fulle i høstens sesong av Forræder), men undertegnede fikk likevel en liten hunch på at han hadde sett denne gule og blå vindjakken på Instagram noen ganger i det siste, og har levert tipset videre til politiet.
Politiet advarer publikum mot å ta direkte kontakt med mannen, da en risikerer å bli gående ut av butikken 400 kroner fattigere i bytte mot en bok … Mannen karakteriseres som svært hyggelig og innsmigrende.
MASKEFALL PÅ BØKEKRIM
Klovn, buktaler, moromann, ex-politi og krimforfatter. Betegnelsene er mange på Jan-Robert Henriksen (med X når han skriver). I helga var han en av aktørene under Bøkekrim i Larvik, og med seg på lasset hadde han altså sin noe tvilsomme kompis Jim Ronni. Navnet alene er nok til å bli utpekt som moduskandidat i de fleste saker som inneholder vinningskriminalitet.
Vi som har møtt Jin Ronni tidligere, vet at han stort sett alltid er iført finlandshette foran publikum, men denne helga var det maskefall, og vi fikk se mennesket bak masken. Det er første gang , og trolig den siste, noe som egentlig er helt greit. Noen er fotogene, og Jan-Robert er en av dem.
Kompisen Jim Ronni, derimot … 😉
GOD HELG!
KRIMLITTERATUR 
Legg igjen en kommentar