KRIMLITTERATUR

Lars Helle er en av våre mange, litt skjulte, krimskatter her i Norge, og vår anmelder Ernst Stenberg er en av dem som alltid leter etter disse skjulte perlene i de store bunkene av krimlitteratur som kommer hvert år. Denne gangen har han altså sporet seg fram til Sølvkniven-vinner Lars Helles nyeste utgivelse Den som hengir seg til djevelen. Her feies all tvil til side. Helle har skrevet en ny bunnsolid krimroman.

Av Ernst Stenberg

Lar Helle debuterte som krimforfatter i 2004 med Når demningen brister med politimannen Gunnar Holt som hovedperson, og han vant Sølvkniven med Ingenting å skamme seg over tilbake i 2018. Den sjuende boka i serien.

I 2019 kom den første boka med krimforfatter Kurt Stille (ja, han danske skøyteløperen på 70-tallet en gang) og hans kone Liz, med tittelen Når stormen aldri løyer. I 2021 kom så oppfølgeren En sult som ikke kan stilles, før han i år altså utga Den som hengir seg til djevelen.

I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz og Kurt hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter, som ble brent på bålet på 1600-tallet. Kurt har på sin side bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen.

I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker, fremmedfiendtlige kommentarer på nett, et hatsk lokalmiljø, truende kappekledde skikkelser og en død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot seg, i den reneste Bernard Borge-stil.

De dødes tjern av André Bjercke fra 1942 bør være kjent for de fleste, og ikke minst filmatiseringen fra 1958, som regnes som en klassiker i norsk filmhistorie.

Forfatteren bekrefter nok en gang at han behersker krimformatet, der han gjennom et solid håndverk klarer å bygge opp et svært så spissfindig og spennende plott i nåtid, samtidig som han helt tydelig har satt seg godt inn i 1600-tallets barbariske og grusomme hekseprosesser. Snart ser vi også sammenhengen mellom to tidsepoker. Satt sammen på finurlig og mesterlig vis.

Lars Helle har nok en gang skrevet en bunnsolid krimroman. Han har åpenbart denne naturlig innebygde evnen til å skape spenning, ta opp dagsaktuelle temaer og viser samtidig at han har god innsikt i mellommenneskelige relasjoner. Det ser vi tydelig i det gode samspillet mellom Kurt og hans gamle far, og den livserfaring han har tilegnet seg gjennom et langt liv.

Helt avslutningsvis vil jeg ta med et stort pluss, og en aldri så liten «genistrek» fra forfatteren sin side; boken har et stort persongalleri både i nåtid og fortid og listen over alle disse personene er faktisk listet opp, og er plassert helt foran i boken før du leser prologen!

Lars Helle tilhører etter mitt syn tetsjiktet blant norske krimforfattere og jeg anbefaler han på det varmeste. Han hadde fortjent mange flere lesere og burde vært en selvfølgelig forfatter å finne på salgstorgene hos alle norske bokhandlere. Hører dere, alle dere bokansvarlige hos Ark og Norli, som velger ut titler til den beste eksponeringsplassen i butikkene deres nå som julesesongen nærmer seg med stormskritt?

Den som hengir seg til djevelen bør ha sin velfortjente plass der denne jula.