Langt mellom spenningstoppene

Som vi lekte er første bok i Ninni Schulmans krimserie fra Dalarna i Sverige. Vår anmelder Henning Sviland slet med å få tak på denne historien. For lite fremdrift og for få spenningstopper gjorde at det hele ble en ganske langdryg affære, sier Sviland. Han faller ned på en treer på terningen denne gangen, men ser ikke bort ifra at det er mange som vil like å leke med Schulman.

Som vi lekte er altså forfatterens første bok i sin nye Siljan-serie. Her møter vi den tidligere etterforskeren Ingrid Wolt. Det er alltid spennende når en forfatter kommer med noe helt nytt. Hennes forrige serie var veldig populær.

Boka starter med at den tolv år gamle gutten Mattias forsvinner fra den lille bygda Våmhus i 1982, som ligger i Dalarna. Han er fremdeles ikke kommet til rette ett år senere. Moren tar forsvinningen tungt. Hun er fra seg av sorg og uvisshet. Det er hakket før hun bryter fullstendig i sammen.

Den tidligere etterforskeren Ingrid Wolt blir løslatt fra Hinseberg fengsel i 1983. Hun kommer til Dalarna for å gjemme seg fra fortiden. Her vil hun prøve å etablere et nytt liv. Hun vil også prøve å få kontakt med og omsorgen for datteren sin igjen, som nå er i et fosterhjem. Hun er også i desperat på jakt etter en jobb.

I mangel på jobbtilbud starter hun opp som privatetterforsker, og begynner å undersøke Mattias forsvinning. Bak idyllen i Dalarna skjuler det seg mørke hemmeligheter som bør forbli gjemt. Kommer Ingrid til bunns i forsvinningen, noe politiet ikke har klart til nå? Samtidig har Ingrid sitt på privaten hun må være på vakt over.

Boka passe lange kapitler, med enkelte cliffhangere her og der. Språket er ganske lettfattelig, mens handlingen skrider veldig sakte fremover. Vi blir for så vidt godt kjent med både miljø og omgivelser, og det er ikke noe galt med karakterene heller. De er bra, og vi kommer godt under huden på dem. Vi har ulike typer som alle fremstår som realistiske.

Til tross for dette, var ikke dette ei bok jeg ble revet med av. Det går svært så sakte i starten, før det tar seg opp litt, og blir noe mer fart i boka. Det er lite som skjer før godt over 100 sider er lest. Mye frem til da handler om det nye livet Ingrid forsøker å etablere etter å ha tilbrakt tid bak murene. Jeg satt lenge og ventet på at det skulle skje noe, men her tok det for lang tid før den kom i gang. Det ble rett og slett alt for mye utenomsnakk, og veldig langt mellom spenningstoppene.

Vi følger altså to historier her. Den ene i 1982 frem mot Mattias forsvant, og den den andre i 1983, der vi følger Ingrid og etterforskningen. Disse veksler utover i boka. Deler av plottet tok jeg veldig raskt, men noe av det ble jeg faktisk overrasket over. Mange vil nok slite med å se løsningen før mot slutten, for her er det flere potensielle gjerningspersoner som holdes ved like. Boka er snill som dagen er lang, og her er det ingen rystende skildringer. Jeg synes for så vidt hovedkarakteren Ingrid er et interessant bekjentskap, og samme med de to vennene Mattias og Kaj.

Det er lett å holde styr på karakterene i boka, da det ikke er for mange av de,. Tematikken dreier rundt flere viktige emner som for eksempel sorg, utenforskap og skyldfølelse. Vi kan vel si det slik at uskyldig lek kan gå riktig så galt.

Boka er som sagt ganske saktegående, og den lever opp til sjangeren slowcrime, som er blitt veldig populært i Sverige de siste årene. Men, dette ble for omstendelig for min del. Jeg savner både tempo, spenning og fremdrift. Dette er kanskje ei bok som vil falle i smak hos dem som vanligvis ikke leser noe særlig krim .

På pluss-siden bør vi kanskje nevne at det er litt artig at handlingen i en ny bok som dette er lagt til begynnelsen av 80 tallet. Kult gjensyn med tidsepoken for oss som vokste opp på den tida, da vi kun hadde fasttelefon og ikke noe mobil. Boka er avsluttende, men vi må nok vente til neste bok for å få vite hvordan det går med Ingrid ,og det private dramaet hennes.

Selv om denne boka ikke traff meg, så kommer jeg nok til å lese neste bok også, for å se om dette utvikler seg til det bedre. Det er godt mulig mange vil like denne bedre enn meg, og da spesielt dersom du liker slowcrime. For meg ble det for mye slow. Jeg må ha litt mer spenning og tempo enn dette for å kose meg med krim.



Legg igjen en kommentar

Om Nettstedet:

Krimlitteratur.com er drevet av krimforfatter Geir Tangen i et samarbeid med et utvalg av andre norske krimforfattere og bokbloggere. Her publiseres nyheter, tips og anmeldelser om norsk og internasjonal krimlitteratur, filmer, og krimserier.

Nettstedet er uavhengig av forlag, og drives utelukkende på ideell basis. Det vil si at nettstedet ikke mottar noen form for økonomisk støtte, og at bidragsytere ikke får økonomisk kompensasjon for sine artikler eller anmeldelser.

Bidragsytere navngis i artiklene, de står selv ansvarlig for det publiserte innholdet, og det lenkes til deres egne blogger eller hjemmesider der det er aktuelt.


BIDRAGSYTERE:

Geir Tangen (red.)

Kjell Magne Gjøsæther

Ernst Stenberg

Sven Petter Næss

Henning Sviland

Anne Lise Johannessen

Anita Ness

Magasinet Hverdagsnett

Lotten Glans

Agnes Lovise Matre

Tine Sundal