KRIMLITTERATUR

Under radaren er en bok du vil slite skikkelig med å legge fra deg! Den sender deg ut på en reise som føles ganske så heseblesende, og det er lite rom til å puste ut mellom hver gang tempoet skrus opp. Ideen er genial, bakteppet heftig imponerende, mens gjennomføringen kunne vert skrudd til et lite hakk for å få alt på plass. Men, spennende …? OH YES!

Av Geir Tangen

Dette er en thriller som det er litt vanskelig å skrive noe fornuftig om, for den må på en måte oppleves for å yte den rettferdighet. Vi bruker gjerne begreper som «pageturner» og «strekklesing» for å skildre denne opplevelsen. Altså at storyen engasjerer deg som leser så mye at det er vanskelig å legge den fra seg. «Under radaren» har denne oppslukende egenskapen. Du blir dratt inn i dramaet, og så nekter historien å slippe tak i hjernen din før du er i mål. Med andre ord, engasjerende lesing.

10 personer er valgt ut av CIA til å forsøke å gjemme seg fra myndighetene i 30 dager, mens et kobbel av agenter, hackere og andre eksperter sitter samlet i DC for å spore dem opp. Til hjelp har CIA et samarbeid med en privat aktør som har utviklet et overvåkningsprogram som sammenfatter ekstreme mengder digitale data, og bearbeider disse til analyser som kan hjelpe dem å finne de ti som er på flukt. I enden venter en premie på 30 millioner kroner til den som klarer å holde seg under radaren i 30 dager til ende. Fiffig og spennende plott med andre ord.

Likevel sitter jeg igjen og føler på en viss ambivalens etter å ha lest ut boka. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men har vel (etter litt selvransakelse) funnet ut at det er en glitrende story, et strøkent plott, og et fascinerende, men samtidig svært skremmende, bilde av overvåkningssamfunnet og de digitale sporene som gjør at dette blir så engasjerende å lese, ikke skrivingen. Boken har en rekke mangler når det kommer til litterær formidlingsevne etter mitt skjønn. Det er en knallgod story som lett kunne vært skrevet enda bedre.

Litt cocky å si noe slikt om en manusforfatter med flere Academy Award-priser i beltet, men det er kanskje det som skiller manusforfattere fra romanforfattere. Evnen til å gi den gode historien de riktige ordene, formuleringene, dybden og stemningen som fortellingen fortjener i trykt format. Uansett … Vi snakker om 400 sider lest på under to døgn, så dette var kanskje noe av det beste jeg har lest på lenge når det kommer til driv og engasjement. Men, det klør litt i fingrene etter å få jobbe med den språklige formidlingen. Historien hadde fortjent det.