KRIMLITTERATUR

Maurits Hansen-prisen «Nytt blod» gikk i år til forfatteren Eva Fretheim, for sin debutkrim Dronningland. I et finaleheat med to Rivertonnominerte romaner i Johan Høsts En nasjon i sjakk, og Hilde S. Palladinos Den som frykter snøen, gikk altså Fretheim seirende ut. Det er imponerende. Prisen ble tradisjonen tro levert ut under Kongsberg Krim som gikk av stabelen i helga.

Hun er den som har fått garantert minst oppmerksomhet av de tre nominerte, og vi vil tro hun også har solgt noen tusen færre eksemplarer av Dronningland enn de andre to, men for juryen som skal finne årets beste debutant har verken salg eller oppmerksomhet noe å si. De ser kun på kvalitet, og der var Eva Fretheim en solid kandidat. Forfatteren deler for øvrig etternavn med festivalens grand old man, Arve Fretheim, men det er ikke noe slektskap eller familie der i gården.

Prisen er delt ut 15 ganger, og den skiller seg ut ved at to tredjedeler av vinnerne faktisk er kvinner. Prisen for 2022 er den femte prisen på rad som går til en kvinnelig debutant innen sjangeren. De foregående fire årene har den gått til Ruth Lillegraven, Helene Flood, Randi Fuglehaug og Grethe Bøe.

Her er juryens begrunnelse som ble lest opp under tildelingen:

La det være sagt med en gang. Det er ikke hvert år det er skrevet så gode kriminalromaner som dette året. Likevel var det tre debutanter som skilte seg ut. Tre nominasjoner og tre meget velskrevne romaner. Så årets jury sto overfor et vanskelig valg. Egentlig var det kanskje slik at alle tre burde få Maurits Hansenprisen. De nominerte nykommerne Johan Høst, Hilde S. Palladino og Eva Fretheim holder alle usedvanlig høy kvalitet.

Som sagt har juryen stått overfor et meget vanskelig valg i år. Men den har likevel kommet fram til en avgjørelse.
Årets prisvinner debuterte allerede i 1998 som forfatter. Da var hun hektisk småbarnsmor for tre barn og ga ut romanen «Rosa sukkerspinn». 24 år senere kommer bok nummer to som blir jeløykvinnens debut som krimforfatter. I 2006 begynte hun å jobbe som journalist i Moss Avis, og ganske nylig har hun fylt opp CV-en med en master i journalistikk.

Tror ikke vi overdriver når vi tør påstå at forfatteren med sin krimdebutroman på mange måter fornyer krimsjangeren. I romanen slipper naturen til som en egen karakter. Kanskje ikke så rart da hun har en mastergrad i klimajournalistikk. Her er også en bisverm og brummende Amcars. Dette er en annerledes bygdekrim. Men selvsagt inneholder den de klassiske krimelementene.

En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død. Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. For hva er det egentlig som foregår på verkstedet til brødrene Jonny og Jarle Svartskog? Hvem er Unn Hansen som bor hos brødrene og driver birøkt i skogen? Og hva skjedde den sommerdagen for to år siden, da en nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?

Mens Vigdis Malmstrøm gjør alt for å nøste opp i trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene på oppdrag fra dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.

Begjær, sjalusi, utenforskap, sorg og savn preger deres skjebner. Forfatteren skildrer dem med dypfølt empati og innsikt i menneskesinnet. Det gjelder blant annet de to brødrene Jonny og Jarle Svartskog, som trikser med biler på verkstedet de driver sammen. Og ikke minst er forfatteren overbevisende i sin fremstilling av Unn Hansen som bor sammen med de to brødrene på gården deres.  Unns liv bæres opp av interessen for birøkt, som er hennes faste holdepunkt i tilværelsen.

Forfatteren har skrevet en spennende fortelling, som ikke bare er underholdende, men som også er en bok som kan leses både av krimlesere og av folk som vanligvis ikke leser krim. Spesielt fordi naturen er et så fremtredende element i boken. Hun sier selv at hun under skrivingen av «Dronningland» var inspirert av «nature writing», en journalistisk sjanger, som søker å levendegjøre naturen fra et miljøperspektiv. Hun er gift med en birøkter og selv har hun tatt kurs i birøkt, så «birøktscenene» bygger i stor grad på hennes egne erfaringer.

Ingen tvil om at forfatteren har skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte, for å sitere forlagets omtale. Alt i alt er dette en original historie fra bygdenorge.

Forfatteren presiserer at romanen også handler om utenforskap og tilhørighet. Mange av karakterene har også manglende evne eller vilje til å holde på en plettfri fasade.

Forfatterens naturskildringer er vakre og magiske i sin form. De bryter mot de mange dystre og mørke scenene vi møter ellers i boken. Slik sett sørger vekslingene for at dramatikken holdes ved like uten at boken blir heseblesende og anmassende slik vi altfor ofte opplever. Kort oppsummert har Eva Fretheim skrevet en lavmælt og språklig sterk krim  fra bygde-Norge i dobbelt forstand.

Juryen har besluttet å gi «Maurits Hansenprisen – Nytt blod» for beste krimdebut 2022 til Eva Fretheim for hennes roman. «Dronningland» .
Gratulerer!