På bokmessene dukker det med jevne mellomrom opp «snakkiser» som det blir rift om blant de mange forlagene. I fjor var thrilleren Anna O av Matthew Blake en slik bok som alle ville ha. Denne uken kommer thrilleren ut i Guro Dimmens norske oversettelse hos Cappelen Damm, og boktips.no serverer oss en smakebit på første kapittel .
Denne artikkelen er skrevet av Turid Oline Hepsø, og er i sin helhet hentet fra Cappelen Damms nettsted boktips.no
Den psykologiske thrilleren Anna O er vinterens store internasjonale krimgjennombrudd – et mørkt, snedig, originalt og sjokkerende mysterium om en ung kvinne som begår et dobbeltdrap i søvne, hevder folkene i Cappelens markedsavdeling, og følger på med å stille følgende spørsmål i ingressen: Hva om marerittene dine er ekte minner?
Anna O ble en global sensasjon allerede i fjor sommer da 16 korte kapitler ble sendt ut på det internasjonale litterære markedet. Det ble en hektisk auksjon i mange land, boka ble solgt til 30 land, og for millionbeløp til land som USA, England og Tyskland.
Vi sover i gjennomsnitt 33 år av livet vårt. Men hva skjer egentlig, og hva er vi i stand til, når vi sover?
Anna Ogilvy er en lovende tjuefem år gammel forfatter med en lys fremtid før hun blir funnet sovende med en blodig kjøkkenkniv ved siden av seg. I hytta ved siden av ligger to av hennes beste venner, knivstukket. Da de dør av skadene, mistenkes Anna for å ha drept dem. Men Anna forblir i en sovende tilstand og får ikke forsvart for seg.
Annas tilstand, kalt «Tornerose» av tabloidene, er en sjelden psykosomatisk lidelse kjent for nevrologer som «resignasjonssyndrom».
Dr. Benedict Prince er rettsmedisinsk psykolog og ekspert innen søvnrelaterte drap. Hans metoder anses som det siste håpet for å løse den beryktede «Anna O-saken»: Anna må vekkes slik at hun kan stilles for retten. For er hun en sovende morder – eller en syndebukk, forsvarsløs og uskyldig?
Men Benedict må være forsiktig når han behandle en så profilert mistenkt – han har nemlig karrierehemmeligheter og et komplisert privatliv.
Matthew Blakes debut Anna O er uhyre fengslende, skremmende og interessant – og med tidenes twist, påstås det på boktips.no. Boka vil trolig endre dine oppfatninger om søvn og drømmer, for alltid, hevder de.
Her kan du lese første kapittel av Matthew Blakes roman Anna O:
1 – BEN
«Gjennomsnittsmennesket tilbringer trettitre år av livet med å sove.»
Hun lener seg frem, nærme nok til at jeg kan kjenne et blaff av dyr parfyme. Det er vanligvis i dette øyeblikket jeg vet det.
«Og det er det du driver med?»
«Ja.»
«Du er søvndoktor?»
«Jeg studerer folk som begår forbrytelser i søvne.»
Det står «dr.» foran navnet på visittkortet mitt. Dr. Benedict Prince, Abbey-klinikken, Harley Street. Jeg er søvnekspert. Jeg prøver ikke å fremstå som lege. Hun ser at jeg mener det.
«Hvordan er det i det hele tatt mulig?»
«Lurer du aldri på hva du kan finne på å gjøre mens du sover?»
Dette gjør mange ille til mote. De fleste har et behov for å distansere seg fra forbrytelser. Vi fråtser i historier om folk som er akkurat som oss, og samtidig helt ulike oss. Søvn tillater ikke denne differensieringen. Søvn er den ene universelle faktoren, natten like konstant som dagen.
«Hva slags forbrytelser?»
Hun har ikke skiftet tema. Hun er fremdeles interessert.
«Alle de verste.»
«Men folk våkner vel av det?»
«Ikke hvis de går i søvne. Jeg har hatt pasienter som låser døren til huset sitt og kjører av sted mens de sover. Noen dreper til og med.»
«Det ville man vel ha husket?»
«Ut ifra linjene rundt øynene dine, gjetter jeg på at du sov fem og en halv time i natt.»
Hun rynker brynene.
«Er det så tydelig?»
«Husker du hva som skjedde i løpet av disse fem og en halv timene?»
Hun stopper opp, legger høyre hånd mot haken.
«Jeg drømte noe.»
«Hva da?»
«Det husker jeg ikke.»
«Nemlig.»
Blikket hennes forandrer seg med ett. Hun ser på meg på en annen måte. Stemmen er høyere, kroppsspråket mer intenst.
«Vent litt nå, det var jo den saken nylig. Hva var det den het igjen …»
Dette er det siste punktet. Få dater varer så lenge som dette. Jeg kjeder dem med jobbeskrivelsen min, skremmer dem bort med historier om forbrytelser begått i søvne. Og hvis ikke det fungerer, er det dette siste poenget som feller meg. Ingen blir etter at brikkene faller på plass. Ingen. «Anna O», sier jeg. Jeg tar en siste slurk av vinen – en dyr Merlot, dessverre – og strekker meg etter jakken.
«Du er han fyren. Han på bildet. Psykologen.»
Jeg smiler blekt og kikker på klokken.
«Ja», sier jeg. «Det var meg.»
Det var det bildet som sto på forsiden av alle de store avisene i etterkant – etter den brutale, blodgjennomtrukne finalen. Det skjebnesvangre øyeblikket som sørget for at ingenting noensinne kunne bli det samme igjen. Det var før jeg forlot landet, før fallet. Jeg er den bebrillede skikkelsen med rufsete hår og en litt professoraktig klesstil. Jeg har gjenoppfunnet meg selv siden den gang. Skjegget har gjort meg eldre, håret er gråere i tuppene. Brillene er tykkere og ser ikke lenger ut som noe fra Harry Potters rekvisittavdeling. Men øynene og ansiktet mitt får jeg ikke gjort noe med. Jeg er en annen. Jeg er den samme. Nå venter jeg bare på spørsmålet, det spørsmålet jeg alltid blir stilt. Det er den ene gåten som likevel, på tross av alt, står igjen. Det splitter familier, ektepar, til og med venner.
«Var det hun som gjorde det?» spør daten min, det vil si den kvinnen som har vært daten min. Nå er jeg bare et monster for henne, en anekdote hun kan fortelle i julen eller på nyttårsaften.
«Knivstakk hun de to menneskene. Klarte hun faktisk å komme unna med drap?»
KRIMLITTERATUR 
Legg igjen en kommentar