KRIMLITTERATUR

Ikke la deg lure av omslaget. Jordmoren i Berlin er en ny tysk serie fra 1920-tallets Berlin. Tittelen og omslaget kan altså være litt misvisende og assosieres med andre type underholdningsromaner, men dette er er en historisk krim om jordmoren Hulda Gold , en ny serie på i alt 6 bind. En slags Frøken Detektiv for voksne, kan man si.

Forfatteren Anna Stern har blant annet studert historie og har satt seg godt inni denne tidsepoken. Det første som slo meg etter å ha lest noen sider, var stemningen. Jeg ble raskt dratt inn i stemningen jeg kjenner fra filmer fra denne tiden, og jeg tenkte også på boka og TV-serien Babylon Berlin.

Vi skal altså til Berlin på 1920-tallet: En kvinne blir funnet død, druknet i elva Spree. Politiet tror hun har tatt sitt eget liv – men kan det stemme? Romanen tar utgangspunkt i at vi følger jordmoren Hulda som sykler rundt til sine gravide klienter og får høre det ene og det andre. I starten av boka opplever vi en fødsel , men ellers er det ikke så mye av det lenger ut i boka, unntatt en til som viser en annen side av dette yrket på den tiden. Den kvinnen hun hjelper til å begynne med er den døde kvinnens nabo. Kvinnen ble funnet i elva Spree, og hun skal ha hoppet fra en bro. Eller, – ble hun dyttet?

Den gravide naboen nekter å tro at det var et selvmord, som politiet mener at det var. Kriminalkomissar Karl North viser en slags likegyldighet til å etterforske saken, men etter press fra andre kvinner og hans kompanjong på kammerset, blir saken etterforsket grundigere. Hulda blir så nysgjerrig at hun starter undersøkelser på egenhånd, og blir etterhvert litt for nærgående for noen som kan føle seg truet. Den døde var prostituert, og folk i det miljøet var ikke til å spøke med.

Hulda går seg på Karl North flere ganger, og fritter han mer eller mindre ut, samt at hun presser på at han må gjøre mer. Da Hulda får vite av naboen eller noen at den døde kvinnen har jobbet på et lasarett og sinnsykehus, som det het den gangen, prøver hun å finne ut mer om det. Karl har også fått tilgang på kvinnens notater etter husransakelsen, som vi vekselvis blir innviet i. Det er interessant lesing, men også en del grusomme scener om hvordan pasienter ble behandlet.

Karl og Hulda kjekler en del, men skal tro om det ikke også er andre følelser på gang. Hulda har også hatt et forhold til en annen mann, som hun gjorde det slutt med, eller holdt på gress, men hun vil være venn med han, noe som viser seg å bli litt komplisert etter hvert.

I denne boka får vi altså både en spennende krimgåte, 100 år gammel historie fra Berlin og noe romantikk. Forfatteren fletter fint inn tidstypiske hendelser, som for eksempel hvordan det sto til med likestillingen på den tiden. Hulda var opptatt av at kvinner skulle kunne arbeide og stå opp for seg selv, men det var ingen selvfølge blant andre kvinner. Mye interessant her.

Selv om kvinner hadde fått stemmerett og kunne arbeide, måtte mannen samtykke i det hvis de var gift. Også om jordmoryrkets status kontra legens.  Mye interessant om dette som er flettet inn i historien. På en måte kan man også lese denne boka som et tidsbilde på tidlig feminisme. Og det er en mer feminin krim enn en del andre krimbøker, hvor mannsperspektivet er mer fremtredende. 

Jeg likte boka godt. Den er spennende, underholdende og interessant, en sann fornøyelse å lese. Karakterene er levende, miljøskildringene likeså. Det er en god underfundig humor her, som vises med replikkvekslingen karakterene i mellom. Språket er kvikt og lett å lese, boka har en god flyt, og jeg koste meg hele veien. Jeg vil ha mer Hulda Gold.