KRIMLITTERATUR

Foto: Christopher Helberg/Bonnier Norsk Forlag

Etter at 2023 var et år med forholdsvis få norske krimdebutanter, ser det ut som om noen har gitt ketchupflaska en ekstra kakk i 2024. Neste kvinne ut er Karen Thommesen. Hun er er medieviter fra Universitetet i Oslo og har blant annet jobbet som kommunikasjonsdirektør hos Riksantikvaren. I juni tar hun oss med på en blodig og skremmende reise til Jan Mayen i debutromanen Djeveløya. Vi har snakket med Karen, og lar deg få bli bedre kjent med henne og romanen hennes her

Arktiske thrillere har fått en oppsving innen norsk krim med forfattere som Grethe Bøe, Ørjan N. Karlsson, Øystein Bogen og John Kåre Raake. Er det denne bølgen som har inspirert deg til å skrive fra Jan Mayen? 

– Ja, jeg har lagt merke til at det er flere som legger handlingen sin til nordområdene. Arktis er et veldig godt utgangspunkt for fiksjon av så mange grunner, både med tanke på de barske naturforholdene, storpolitikk og klimaendringer. Men denne boka hadde nok blitt til uavhenging av denne bølgen. Jeg har alltid lest mye krim, og hvis jeg skulle skrive noe, måtte det bli i denne sjangeren. At det ble Jan Mayen skyldes rett og slett at jeg var så heldig å få besøke øya på et tidspunkt. Besøket skjedde på andre forsøk, fordi vi under den første flyvningen ikke kunne lande på grunn av tåke. Dette er et av flere værfenomen på øya, som gjør kontakten med fastlandet ekstra uforutsigbar. I etterkant tenkte jeg at denne isolerte plassen måtte være et spennende sted for en krimfortelling. 

Er Jan Mayen et område som du kjenner godt personlig?

– He-he, nei det skal jeg ikke påstå, men jeg har faktisk vært der, og det er det ikke mange som har. Jan Mayen kan man normalt ikke besøke som privatperson. Øya ligger omtrent 1000 kilometer fra Norge og 500 kilometer fra Grønland. Det er heller ingen fastboende på der, men et mannskap bestående av ansatte i Forsvaret og Meteorologisk institutt. Disse mannskapene byttes ut ved jevne mellomrom. Øya har bare en flystripe der Forsvarets Hercules-fly kan lande når været tillater det, og heller ikke noe havneanlegg. I tillegg er stort sett hele øya et naturreservat, derfor egner den seg ikke for turisme i vanlig forstand. Jeg fikk besøke Jan Mayen noen ganske få timer, det vil si i bakketiden til et av Forsvarets Hercules-fly som skulle opp med forsyninger. Jeg kom dit da jeg var ansatt hos Riksantikvaren, fordi øya har fredete kulturminner. 

Kan du fortelle litt om handlingen i boka?

– Ja, selvsagt. Det starter med at en ung meteorologifullmektig forsvinner på Jan Mayen, og de andre på øya antar at det må dreie seg om en ulykke. De setter i gang en leteaksjon, og etter et døgn blir den unge mannen funnet død. Etterforskeren Anders Veka blir sendt til dit, sammen med en krimtekniker, for å undersøke det også han først antar er en ulykke. Men noe skurrer og Anders velger å bli igjen på øya når flyet med avdødes båre tar av mot fastlandet. 

Oberst Katrine Kure er stasjonssjef på Jan Mayen. Hun forsøker å hjelpe Anders med å undersøke dødsfallet, men hun bærer også på en hemmelighet hun frykter skal bli avslørt når Anders iherdig snur stein etter stein. Så skjer flere uforklarlige ulykker, samtidig som tåken isolerer øya fra omverdenen …

Er dette et manus du har jobbet med lenge, eller noe som har kommet over deg de siste årene?

– Jeg startet på første versjon av manuset i 2019, så jeg har absolutt holdt på en stund. Jeg førsøkte å lage et plot som benytter Jan Mayens geografiske plassering og værforhold til fulle. Fra 2021 har jeg hatt kontrakt med Bonnier og har fått veldig god hjelp til å komme i havn med manuset slik det er nå.

Det er Bonnier Norsk Forlag som står som utgiver. Hvordan kom du i kontakt med dem? Ved å sende inn manus, snakke med dem om ide, eller var det de som tok kontakt med deg?

– Etter å ha fått lesehjelp fra min tildigere sjef, forhenværende PST-sjef og riksantikvar Jørn Holme, sendte jeg inn den første versjonen av manuset til forlaget, og fikk raskt positivt respons tilbake. 

Har du en samfunnsrelatert tematikk du ønsker å belyse med denne boka?

– Ja, det var det da … Deler av bokas plot dreier seg om storpolitikk, og kanskje særlig om hvordan avhengigheten vår til navigasjons- og kommunikasjonssystemer har gjort oss sårbare. Men dette ikke likevel ikke bokas hovedtema. Mest av alt handler boka om hvordan helt vanlige mennesker håndterer ekstreme situasjoner, hvilke overlevelsesmekanismer som settes i sving og hvordan mellommennesklige relasjoner – både nåværende og de som ligger i fortiden – kan styrke eller svekke oss. Alt etter som …

Hvordan har skriveprosessen vært for deg? Selv om du har skrevet fagbøker tidligere, så er vel dette din første skjønnlitterære utgivelse?

– Siden jeg ikke kan skrive på fulltid, passet krimsjangeren godt. Da kunne jeg legge en detaljert plan for handlingen, noe som gjorde det er lettere å skrive i kortere strekk og samtidig komme inn i teksten igjen. Ellers er det å skrive noe som gir meg overskudd. Jeg har alltid skrevet som del av jobben min, men når jeg skriver på fritiden føles det ikke som arbeid. Jeg vil heller skrive enn å se på TV, hvis jeg har ledig tid en kveld.

Kan du beskrive hovedpersonene dine, og hvorfor du har skapt dem slik?

– Boka har to hovedpersoner. Anders Veka er etterforskeren fra fastlandet. Oberst Katrine Kure er stasjonssjef på øya og ansvarlig for de ansatte der. I boka veksler vi mellom Anders’ og Katrines synsvinkler. 

Anders er opprinnelig fra Oslo, bor nå i Bodø, men lengter hjem. Han en urolig og utålmodig sjel, som håndterer indre uorden ved å holde fast i en notatblokk som alltid er med ham. I tillegg er han ikke alltid så flink til å si de rette tingene. Dette er han selv bevisst på, uten at han alltid klarer å gjør enoe med det. Katrine er yrkesmilitær, og tilsynelatende hans rake motsetning, en populær sjef, empatisk og strukturert, på én gang. Men alt er ikke slik det ser ut ved første øyekast, særlig ikke for Katrine. 

Anders og Katrine gjennomgår store prøvelser mens uvær og ulykker gjør at de blir isolert på øya. De er prisgitt hverandre og må samarbeide. Uten å røpe for mye, kan jeg si at det til tider er ganske stor slitasje dem imellom. 

Ser du for deg denne boka som en stand-alone, eller er det flere bøker i serie her?

– Det blir nok ikke flere bøker fra Jan Mayen, men jeg pønsker på om jeg kan ta med meg en av karatere fra boka på nye eventyr.