KRIMLITTERATUR

Myriam H. Bjerkli er en av våre aller mest produktive krimforfattere, og det går sjelden lenger enn et år mellom hver utgivelse. I 2023 ble hun nominert til sin første Riverton, to måneder senere var en ny bok på trappene, og sannelig er hun på farten igjen, og kommer med sin syvende krimroman allerede i februar. Den har fått tittelen Samiras død. Vi har pratet med forfatteren om den kommende boka.

– Samiras død er den sjuende boken med Håkon Haakonsen som etterforsker, og den foregår i hovedsak i Vestfold, men den kan leses helt frittstående fra de foregående, sier Myriam da vi spør om hun kan fortelle litt om boka som kommer.

Myriam Bjerkli skriver det vi gjerne omtaler som domestic noir. Altså krimromaner der en kommer svært tett innpå handlingene, og at svarene gjerner ligger i offerets nære krets. Hun viker ikke fra denne formelen denne gangen heller, og sier følgende om tematikken:

– Bøkene mine er inspirert av virkeligheten, og som alle mine tidligere bøker tar «Samiras død» for seg temaer vi altfor ofte møter i nyhetsbilde. Denne gangen menneskehandel, rasisme, fattigdom og mobbing.  

Myriam er opptatt av det hun omtaler som hverdagsrasisme, og har personlige erfaringer som gjør at denne tematikken kommer tett på.

– Min politietterforsker, Håkon Haakonsen, har en mørkhudet kjæreste, og han har gjennom flere bøker fått oppleve små drypp av hverdagsrasismen hun og sønnen hennes ble utsatt for. Og siden jeg selv vokste opp, først fattig med en alenemor, deretter med en italiensk stefar i en tid da det ikke var vanlig å møte utlendinger på gata, synes jeg det var spennende temaer å grave i.

Det kan for oss som ser Myriam fra utsiden, virke som om hver eneste historie kommer lekende lett til henne. Hun røper imidlertid at det ikke alltid er like enkelt å dykke ned i tøff og opprivende tematikk:

– Boken har vært både veldig lett og ganske vanskelig å skrive. Håkon og kjæresten blir utsatt for store påkjenninger, og det var faktisk den enkleste delen, jeg liker å skape utfordringer for karakterene mine. Men siden boken også omhandler menneskehandel, måtte jeg også lese meg opp på en del ubehagelige hendelser som ikke alltid var like lett å glemme når jeg slo av pc-en for kvelden.

Det var imidlertid ikke den eneste utfordringen hun støtte på i arbeidet:

– He he … Nei, i tillegg er jeg ikke spesielt glad i research, men i denne boken var det nødvendig. Jeg visste f.eks lite om utfordringene man møtte på flukt fra Somalia til Norge eller de grusomme forholdene i interneringsleirene i Libya. – Heldigvis så finnes det kunnskapsrike folk å spørre, så nå vet jeg litt mer, legger hun til.

Det er alltid like spennende å gå og vente på mottakelsen der ute blant lesere og anmeldere, og det er ikke annerledes for Myriam enn det er for andre. Boka er planlagt utgitt 15.februar, så det er fremdeles noen ulidelige måneder å vente på dommen:

– Når det kommer til mottakelsen, så er jeg like usikker som alltid, men både testleserne, redaktørene og forlaget er positive. Så da må jeg vel tro at den også vil falle i smak hos leserne?